Norges Husflidslag ønsker å komme med noen innspill til arbeidet med den nye kulturmiljøloven. Våre innspill knytter seg til hva vi mener bør tas i betraktning når det gjelder den immaterielle kulturarvsdimensjonen, løse kulturminner og kunnskap knyttet til tilvirkning og bruk.
Immateriell kulturarv
I dagens kulturminnelov mangler den immaterielle kulturarvsdimensjonen. (Immateriell kulturarv er kunnskapen, de praktiske ferdighetene og utøvelsen av disse, knyttet til ethvert kulturuttrykk.) Immateriell kulturarv er uløselig knyttet til det materielle og er rett og slett en forutsetning for et fysisk og materielt kulturminne. Materiell og immateriell kulturarv må derfor inngå sammen i vurderingene av vern. Gjennom ratifiseringen av Unescos konvensjon for vern av den immateriell kulturarven har Norge både en nasjonal og internasjonal forpliktelse for å sikre denne.
Løse kulturminner
Dagens lov gir ikke tydelig vern til vår store og rikholdige gjenstandsarv. Norges Husflidslag er spesielt bekymret over fraværet av vern av vår nasjonale kulturarv innen vevnader og ikke minst vår rikholdige bunadstradisjon. Norsk Institutt for bunad og folkedrakt er på årlige registeringer i felt. De kommer regelmessig over svært gamle og unike bunadsdeler i privat eie, og som oppbevares på en svært dårlig eller direkte skadelig måte. Unike draktdeler som ligger sammenbrettet eller åpent vegghengt på uisolerte stabbursloft ol. Det samme gjelder for gamle vevde veggtepper, bolster ol, og her er det heller ingen som har ansvar for en systematisk registering. Kirketekstiler er et annet eksempel på tekstil kulturarv som ikke omfattes av noe vern per i dag. Norge har også en svært rik tradisjon hva gjelder bruksgjenstander i tre, mye av dette lider samme uvisse skjebne som den tekstile arven.
Levende kulturmiljøer
Dagens kulturminnelov er svært gjenstandsfokusert og at den dermed ikke har tatt inn over seg endringer i synet på kulturvern. «Vern gjennom bruk» er den måten vi nå helst tenker kulturvern på. Det betyr at vi har mer oppmerksomhet på hvordan vi bruker og vedlikeholder objektene framfor selve objektet. Metoder for å verne om håndverkstradisjoner og -metoder bør legges inn i den nye kulturmiljøloven. Dette vil også i større grad gi et nødvendig vern til løse kulturminner som er yngre dato enn det loven omfatter, men likevel av stor kulturhistorisk verdi.
Kunnskapsarenaer er viktige deler av levende kulturmiljøer
Frivillige organisasjoner er helt sentrale aktører for formidling i kulturmiljøer over hele landet. Formidlingen foregår både som et resultat av organisasjonenes nasjonale satsinger på ulike fagområder, temaer og målgrupper, og som et lokalt engasjement. Et engasjement som er helt avhengig av de lokale lagene som tilbydere av slik kunnskapsformidling gjennom kurs og annen utadrettet virksomhet. Studieforbund og deres medlemsorganisasjoner har kontinuerlig oppmerksomheten sin på ivaretaking og videreformidling av levende kulturarv. Denne ikke formelle kunnskapsoverføringen mener vi bør få en plass/omtales i en ny lov.